Pinnen!

Årets herligste tur fant sted natt til torsdag 15. januar. Strekningen var Ansgar – Kristiansand lufthavn, Kjevik.

Bakgrunnen for turen var at årets bibelskolekull på Ansgar som vanlig skulle til New Orleans,
og måtte befinne seg på flyplassen klokka fire om morgenen. Tidligere år har dette bydd på problemer, men ikke etter det geniale transportmiddlenet ”Pinnen” ble oppdaget. Ideen om pinnen ble satt til live da Katrine en kald vinterdag i 2007 gikk forbi en stakkarslig brøytestikke i en veikant, og tenkte at den måtte kunne brukes til noe mer enn å ligge der ensom og forlatt. Som en del av guds skaperverk fortjener den da bedre enn dette?

Katrine tok med seg pinnen til Ansgar og innviet den som ansgars nye fremkomsmiddel. Pinnen ble snart døpt ”tour lé pinn”, og tok raskt ansgarbilens plass. For en krone kunne man kjøpe ukespass med pinnen, og bli fraktet mellom klasserom 3 og aulaen, eller ned på leilighetene om man ville det. Pinnen kjørte også til butikken, og nølte ikke med å stille opp om noen trengte å tømme søpla.

Pinnen arbeidet seg raskt opp i gradene, og gjennombruddet kom da elevene i musikklassen begynte å stille spørsmål ved hvem de skulle lure for å kjøre dem til kjevik klokka fire om morgenen. Katrine visste råd, og pinnen lot seg ikke be to ganger.

Pinneturen til kjevik ble så vellykket i 2008 at det bare måtte gjentas i 2009. Det er trist å meddele at ”Tour le pinn, 2008” har tatt veien til et bedre sted. Etter nøye utvelgelse fant Katrine likevel en god kandidat som med glede stilte opp til pinneturen 2009. En tur vi seint vil glemme.

Å få muligheten til å kjøre pinnen til kjevik midt på natta burde bli en menneskerett. Det ble uforglemmelig måneskinnstur for de som var så sporty å stille opp. Innkludert pinnesjåføren var vi fem stykker: Katrine, Lasse, Karoline F Pedersen (som forøvrig tok bryllupsreisen med Øvind F Pedersen til New Orleans) og Maria, her repsenentert ved Merete Henriksen. Maria ble dessverre for syk til å stille opp. Plassen hennes på pinnen ble derfor innviet av Merete fra danseklassen som skjønte at dette var en tur en ikke burde gå glipp av, om en skal til New Orleans eller ei.

Pinnens avgang fra Asngar var 02:25. Pinnen hadde selvsatg sørget for rikelig med reflekser slik at alle skulle få en følelse av å bli sett. Pinnen vil nødig stenge noen utenfor.

En punkt på turen, var det en av passasjerene som grunnet et synsbedrag, mente at vi nesten var framme. Lasse retter opp i dette ved å påpeke at det er to rullebanelengder igjen å gå, + kryssing av en elv. For å regne ut hvor langt dette er, ringer han likegodt 1881 og spør etter lengden på kjevik rullebane. Etter en hyggelig samtale har vi fått vite at rullebanen er 2 kilometer lang. Rask hoderegning sier oss dermed at vi har 4 kilometer igjen å gå. Som tileggsopplysing får vi vite at grunnet dagens bestemmelser er det kun 1800 meter av rullebanens lenge som kan utnyttes. Vi føler oss mye klokere.

Bagasje ansvarlig – Lasse, hadde også sørget for proviant på turen. Hva er vel mer velsmakende enn kvikk lunsj ute i det fri, klokka halv fire på natta?

Vi ankom flyplassen 03:55, og turen tok dermed en og en halv time. Og som alle sa etter på: ”Det virker mye lengre med bil!”

Pinnen håper alle vil få et fantastisk opphold i New Orleans, og ønsker dere velkommen tilbake ved en seinere anledning.